Renseriet-avdelingSandnes Renseriet-avdelingStavanger Renseriet-avdelingBergen Renseriet-avdelingJæren Renseriet-avdelingHaugesund
Verifiserer
OPP

Detasjering

Innledning

Et faglig forsvarlig resultat kan også være at flekken ikke er fjernet, men da kun på den betingelse at alle relevante forsøk er gjort og at plagget ikke har tatt skade av forsøkene. Når vi står overfor en flekk som må detasjeres er det flere ting som til sammen gjør at vi etter endt arbeide har fått et faglig forsvarlig resultat.

Flekker inneholder en eller flere substanser eller sammensetninger av stoffer. Disse kan ved forskjellig påvirkning forandre seg. Denne forandringen er enten av varig eller forbigående art. Dette betyr at ved en varig forandring vil det enkelte stoff i flekken ikke bli som den var før - vi sier det har gått over til en annen substans. Denne forandringen kaller vi en kjemisk reaksjon. Eksempel på dette er rust som behandles med syre og forvandler seg til salt (navn etter den syren som brukes). Ved en forandring av forbigående art vil det si at etter forandringen vil stoffet gå tilbake til sin opprinnelige form. Dette er en såkalt fysikalsk forandring. Eksempel: Et stoff smelter og størkner igjen. Et salt (eller sukker), løses opp og tørkes (krystalliseres) igjen. Fett løses opp med løsemiddel - løsemiddelet fordamper og fettet er der. Dette benytter vi oss av når vi detasjerer. Når vi bruker rustfjerner på en rustflekk, blir jernet til et vannløselig salt som vi skyller ut. Når vi løser opp en fettflekk med løsemiddel vi passe på å få den fraktet vekk før løsemiddelet forsvinner. Dette er enkle, men viktige prinsipper for detasjering.

En annen ting som er viktig å ha i tankene, er at de fleste flekker som har sittet på plagget en stund, ofte er vanskeligere å løse enn ferske. Gamle gule fettflekker på syntetiske fiber kan være vanskelig å fjerne. Dette fordi fettet i flekken har reagert med fiberen og forbindelsen er nesten uløselig.


Detasjeringsmidler

Vann
Som kjent er vann det beste rengjøringsmedium vi kjenner. Vannet løser ca 70 % av alle flekker etter kjemisk rens. Et problem ved bruk av vann er at det kan sette skjolder. Grunnen er at det er rester av smuss i tøyet når vi starter detasjeringen. Mye av dette smusset vil løses av vannet og vil bli fraktet til ytterkantene av det våte området, der legger det seg og danner en Skjold. Noe av problemet kan unngås ved å ikke la vannet virke for lenge før det fjernes. Samtidig er det viktig å fjerne vannet fra ytterkantene først og så innover mot midten. En har opplevd at vann har bindende effekt på enkelte tusjflekker. Vann indikerer om en flekk er lipofil (fet), ved at vannet ikke greier å fukte flekken.

Damp
Damp er det vi bruker mest, og det kan sies mye om det. Vi skal begrense det til noen viktige punkter. Damp har en blekende virkning på alle fruktflekker, rødvin, saft, osv. Damp herder eller koagulerer flekker som inneholder eggehvitestoffer. En flink detasjør skiller mellom våt damp og tørr damp. Den dampen du først får i pistolen er våt og ikke stort over 100℃. Etter hvert kommer det tørrere og varmere damp. Ved bruk av damppistol er det viktig å ikke ha for stort tykk og ikke arbeide for nært til stoffet. Vevde stoffer kan lett ødelegges ved å blåse trådene ut av posisjon. Det er meget vanskelig å rette opp slike skader. En kan forsøke å orientere trådene riktig igjen mens de er fuktige ved å vekselvis trekke i innslag og renning mens man holder tøyet mellom begge hender og strekker godt diagonalt.

Vann med såpe
Såper/tensider bryter vannets overflatespenning. Dvs. at vannet blir «våtere», at det trekker seg lettere inn i fibrene, og får disse til å svelle. Såpe har også en løsende evne på fett og andre substanser som flekkene består av. På detasjørbordet bruker mange en nøytral såpe. Det viser seg ofte at skal man gjøre en spesiell krevende jobb er den såpen det første de "gamle" griper til. Det er ganske utrolig hva som kan fjernes med tålmodighet, vann, damppistol og såpe. Dette er erfaring som hver enkelt må opparbeide seg gjennom lang tids praktisering av detasjeringens kunst.

Løsemidler
I kjemisk rens er der to løsemidler som er aktuelle. Perklor (PER), og hydrokarbon (White spirit) til bruk i rensemaskiner. I våre rensemaskiner bruker vi kun hydrokarbon. Disse løsemidlene har forskjellige løse-effekt på fett (KB verdi). PER har den høyeste, og det betyr at den løser fett lettere enn den andre. Allikevel vil det fra tid til annen dukke opp fettholdige flekker som ikke er helt oppløst etter noen av renseprosessen. Da må vi til med løsemidler som er beregnet på lokal flekkfjerning. Disse midlene er det kjemikalieleverandørene våre som har. Disse leveres med ganske greie bruksveiledninger. Ut over det er det en del ting en detasjør må vite, og det er noen stoffer man må skaffe seg fra andre kilder. Løsemidler er uten unntak skadelig for den menneskelige organisme, graden varierer med konsentrasjon og eksponeringstid. Det er derfor viktig å ha god utlufting og avtrekk ved detasjeringsbordet. Briller og maske bør også finnes.

Acetatfiber tåler ikke å komme i forbindelse med aceton eller midler som inneholder dette, da vil de smelte.

Metylenklorid er et mye brukt middel til fjerning av gamle flekker av oljemaling, men vær oppmerksom på at middelet sveller de fleste syntetiske fiber (noen ganger til dobbelt størrelse).

Rødsprit er et løsemiddel som brukes til litt av hvert, her nevnes løsing av vannbasert maling, latex (PVC), uttrekk av vann, etc. Rødsprit kan også brukes i de tilfeller hvor en har skadet det optiske hvitemiddelet, såkalt overfarging. Skaden vises ved at det blir skinn av rosa eller blå farge i stoffet. Man skyller da stoffet opp i rødsprit og vasker det på vanlig måte. Og vips - der er hvitheten tilbake.

Absorberende midler
Denne type midler får vi ofte treffe når kunden selv har brukt disse. En del kan evnes: Potetmel, salt, sagflis osv.

Enzymer
Dette er et meget viktig middel i arbeidet med å fjerne flekker som inneholder eggehvitestoffer. Enzymene bryter raskt ned eggehvitestoffet, når temperaturen er mellom 30 og 40℃. Rene enzymer fåes kjøpt. De er ikke helt lett å løse opp i vann, men det går med litt tid. En slik løsning er utrolig effektiv på f.eks. større blodflekker. Diastase Diastafor er et enzym. Dette har en egenskap at de bryter ned stivelse til sukker. Pepsin: Enzym som oppblandet med litt 1-2% saltsyre, løser selv stivende eggehvitestoffer.

Blekende midler
Vi har to typer blekemidler. På den ene siden finner vi de reduserende av typen natriumhydrosulfitt (fargefjerner). På den annen side de oksiderende av typen perborater, klor og hydrogenperoksid. Klorblekemidler mister virkningen ved 60℃, mens perborater starter ved denne temperatur. "Gamle" detasjører brukte en del blekende midler. Det er ikke så ofte i dag at dette blir brukt på tekstiler annet enn hvite. Natriumhydrosulfitt er et middel som brukes til total fargefjerning. Det lukter helt forferdelig, spiser metall (brukt plast) og er lite brukt i vår sammenheng. Oksiderende blekemidler er mer i bruk, og gamle fettflekker på lyse stoffer kan dempes en del ved bruk av denne metode. Forsøk først med svak oppløsning på et sted på plagget som ikke synes. Gå deretter på flekken, men husk det er ikke alt som lar seg fjerne uten å skade stoffet.

Diverse detasjeringsmidler
Dette er de som våre leverandører selger til vår bransje, det skulle ikke være nødvendig å gå dypt inni dette. De finnes gjerne i tre-fire varianter, en for vannløselige (våte) flekker, en for fettløselige flekker, en for garvesyreholdige flekker (tannin), og en for maling og tyngre fettflekker. Hver og en må gjøre seg kjent med sitt system og bruke det deretter.


Flekker

Det første vi må gjøre er å identifisere flekken for å kunne angripe den riktig. Noen metoder vil ødelegge for andre og da vil det være vanskelig å få bort flekken etterpå. Her komme noen kriterier som er med å avgjøre hvilken type flekk det er:

Formen
Denne kan være alt fra en rund sterkt avgrenset flekk til en helt «integrert» skjold.

  • Typisk fettflekk: Uregelmessig.
  • Typisk blodflekk: Rund og opphøyd
  • Typisk drikkevareflekk: Lange tunger
På formen kan en ofte få en indikasjon på hvordan flekken er påført. Dette gir en pekepinn på hva det kan være. Eksempelvis så er en loddrett, mørk skjold sannsynligvis noe flytende. Uregelmessige flekker på forskjellige steder på plagget kan tyde på at flekken er kommet på mens plagget ikke var i bruk. En fettflekk vil nesten bestandig være utflytende, og mørkere enn stoffet. Fettet trekker seg langs fibrene og gir et ganske karakteristisk utseende. På tynne stoffer (f,eks. silke), vil flekken virke gjennomsiktig. En blodflekk vil ofte ha en forhøyet ytterkant. Dette kommer av måten flekken tørker på.

Grepet
Har flekken et mykt grep er det kanskje en fettflekk. Et hardt grep eller kanskje stivt grep tyder på sukker, salt, øl eller andre flytende stoffer som inneholdt dette. Vurdert sammen med formen skiller flekker seg klart ut. Maling og beis får også et hardt grep når den har herdet eller stivnet. Eggehviteholdige flekker virker også harde når de har tørket.

Fargen
Blodflekker har alle fargevarianter fra lyse rødt til sort. Her kan også formen hjelpe til. Gule og brune flekker kan tyde på rust, medisin eller parfyme. Maling har jo som kjent alle farger. Virker flekken gjennomsiktig på et tynt stoff er det fett. En flekk som blir lys ved at vi gnir på den, tyder på sukker, salt og lignende.

Lukten
Lukten kan gi oss et godt tips om hva det dreier seg om. For eksempel de gamle terylene benklærne har nedover hele fronten. Det er iallfall en god indikasjon på hva en skal fortsette med hvis den ikke løser seg etter første forsøk. Ellers nevnes parfyme, øl, tran, oppkast, avføring, fisk osv.

Plassering
Denne delen av identifiseringen er vel hva vi kan kalle veiledning, men den kan være viktig å ha i tankende når man begynner med oppgaven. Vi kan vel si det slik at plasseringen ikke utelukker noe. Noen steder som er mer vanlig enn andre, er underkant av armene på jakker, innsiden nederst på slaget også på jakker. Helt nederst på benklær, skrå skjolder etter våte bilgulv, lår, skritt, skuldre (baby), osv.

Reaksjonen
Dette er en god indikator som er til mye hjelp. Det man mener med reaksjon er hvordan flekken oppfører seg ved påvirkning av f.eks. vann. Hvis vannet trekker rett inn, er den hydrofil og det overveiende sannsynlig at flekken lar seg løse med vann. Eventuelt med tillegg av nøytral såpe. Forsøk i alle fall dette først. Etter gjentatte forsøk med dette kan en forsøke med enzymer, deretter kan det arbeides med damp. Hvis det ikke finner sted noen fukting av flekken, dvs. at den får en lysere farge enn de våte omgivelsene, tyder det på at flekken er lipofil eller fet. En må da bruke løsemidler for å løse fettdelen. Er det maling, er det viktig å tenke på at ikke bare bindemiddelet skal fjernes, men fargepigmentene også. Her kan kanskje en oppbløting eller smøring virke godt. Og hvis det enda er rester, kanskje vann med eller uten såpe på de fibrer som det passer. En skal også være forsiktig så en ikke sveller fibrene mens fargen er tilstede.


Før rens

Kontroll
Plagget må kontrolleres før du renser det, gjerne ved innlevering, slik at mangler eller skader kan anmerkes. Der hvor det er skader av en slik art at de ansees som store, bør kunden kontaktes før plagget behandles.

Dersom vi finner en blå eller sort flekk på fronten av en jakke litt under brystlommen er det stor mulighet for at det er en kulepenn son er årsaken. Det er viktig at du viser kunden dette. Er flekken kommet fra innerlommen må foret ut. Klipp av den delen som inneholder mye blekk. Fortell kunden at det er mye blekk inne i jakkestoffet som kan løse seg i rensen og lage skjolder. ”Vi skal gjøre så godt vi kan.”

Lommer skal tømmes og la de vrengte lommene være vrengte slik at alle som senere skal bort i plagget ser at lommene er tømt og ikke behøver ny sjekk. Dersom en finner verdigjenstander eller penger skal dette legges i zip-pose og festes til plagget før utlevering. Oppbretter på bukser og armer må tømmes for stein og støv og deretter børstes.

Fargeekthet
På plagg hvor fargen kan gi grunn til bekymring, er det viktig å ta en fargeprøve for å se at fargen ikke vil blø. Eksempler på dette er veldig sterke farger som rødt og kombinasjoner av lyse og mørke farger. Vi har ofte hatt problemer med plagg som kombinerer sort og hvitt hvor det sorte da blør over på det hvite. Derfor må alle plagg som kombinerer disse fargene tas på eget ansvar, uansett hva som står på vaskeanvisningen. Røde plagg har alltid en liten sjans for å blø over og må tas hensyn til. Rens gjerne røde plagg kun med andre røde plagg om det er mulig.

Merking
Den merkemetode som brukes, må alle som har med tøyet å gjøre, forstå og kunne bruke. Taggen må festes til tøyet på en slik måte at den ikke skader plagget. Ofte er det hemper på jakker, beltestoler i benklær, produsent merker i plagg, osv. Her er det ok å feste taggen. Taggen skal festes slik at den sitter hele prosessen og deretter er lett å fjerne, uten at det syns på plagget at den har vært der. Der hvor taggen festes med stiftemaskin må en passe på at stiften ikke skader plagget, det må bare stiftes i taggen der det er mulig. Altså brett taggen rundt hempen eller beltestolen og fest i papiret. Kommer det inn plagg som haster må dette merkes med eget merke sammen med taggen. Doble plagg må ofte ha ekstra tag, om det ikke er lagt inn på datamaskinen. Kommisjonærer merkes også med egne lapper.

Sortering
Det er viktig at tøyet sorteres før rensingen starter, ved feilsortering eller ingen sortering, vil en oppleve at man lager problemer på tøy som ellers ville vært perfekt. Det er en fordel om grovsorteringen foregår allerede ved innleveringen. Alt tøy som selges på det norske marked skal ha vaskeanvisning. Denne merkingen kan være en god antydning på hva plagget tåler eller ikke. Alle som har med tøy å gjøre må ha kjennskap til disse symboler. Tøy som har samme fiberinnhold, samme farge, samme tykkelse, samme konstruksjon, samme skittenhetsgrad, passer sammen. Men nå er det engang slik at de perfekte forhold eksisterer bare i fantasien. I praksis må vi blande sammen plagg som er litt forskjellige. Tykke frakker passer ikke sammen med benklær i syntetisk materiale, heller ikke sammen med bluser og annet tynt stoff. Tøy som loer må ikke kjøres sammen med tøy som tar til seg lo, det vil si nesten alt.

Ofte kan spesielt ømfintlige plagg kjøres med i en vanlig kjøring, men de må beskyttes. Til dette har vi perforerte sekker som dette tøyet kan legges i . Dette gjøres for at disse plagg ikke skal få for stor mekanisk bearbeidelse. Hvert plagg bør ha sin egen sekk. Plagg som mistenkes for, eller vurderes som uegnet for, kjemisk rens må sorteres ut og behandles etter sin beskaffenhet. Det er viktig at et renseri kan utføre alternative behandlinger.


Under rens

Rensemaskinen
Et renseri kan ha en eller flere rensemaskiner. Er det flere bruker en ofte de forskjellige maskinene til forskjellige ting. For eksempel arbeidstøy i en, garderobetøy i en annen og kanskje skinn i en tredje. Vår type maskiner bruker hydrokarbon. Før var det vanligere å bruke perklor, men dette er et mye mer miljø- og helseskadelig stoff. Derfor bruker alle våre renserier kun hydrokarbon idag. Rensemaskinen fungerer omtrent som en vaskemaskin. En av forskjellene er at her brukes rensevæske, ikke vann. Væsken oppfører seg "tørt" i forhold til vann, slik at krymping og avfarging ikke skjer. I maskinen legges tøyet tørt inn og kommer tørt ut etter behandlingen.

En rensemaskin består av en trommel som roterer inne i et hus. I denne trommel ligger tøyet. Trommelen roterer etter beskjed fra et programkort eller en PLS (programmerbar styring). Etter den forhåndsbestemte vaskesekvensen blir tøyet sentrifugert og tørket. Under vaskesekvensen blir væsken som benyttes til smussfjerning, filtrert og en del av den destilleres for hver omgang med tøy. Destillatoren kan være varmet av damp eller elektrisitet. I tørkesyklusen er det varmeelement og kjøleelement slik at varm luft fra trommelen med stort gassinnhold kjøles ned og gassen kondenseres, hvoretter luften på nytt varmes opp og fordamper nytt løsemiddel fra tøyet.


Finishering - etter rensen

Først og fremst tar vi tøyet ut av maskinen og henger det opp på henger med en gang. Vi lar ikke tøyet ligge i maskinen etter endt rens for lenge eller slenger det i en haug, da dette vil krølle tøyet og gjøret etterarbeidet mye vanskeligere. Det sorteres på stativer etter hva som har tidligs utleveringsdato, og deretter strykes det fortløpende.

Alle stoffer lar seg lettere forme ved påvirkning av varme og/eller fuktighet. Dette benytter vi oss av ved all pressing, rulling og stryking. Bretter, sømmer, knapper og slike ting vil bli synlige gjennom at stoffet presses med fuktighet, varme og trykk på et hardt underlag. Det er heller ikke uvanlig på bla mikrofiber og silke at knapper sliter et område rundt sitt eget feste som kommer tydeligere fram etter en rens.

Noen leverer ut tøyet hengende på trådhengere og trukket med plast. Dette er greit nok, husk bare at tunge plagg får strekkmerker etter den tynne tråhengeren. Kanskje det er lurt å ta vare på noen tre eller plasthengere. Det er viktig at de plagg som kom inn sammen blir parret slik at de kan leveres ut sammen. Plagg som erfaringsmessig tar litt lenger tid en andre må prioriteres slik at alt er ferdig samtidig. Vi leverer ut alt hengetøy pakket i plast. Denne plasten puster ikke, og er kun beregnet til transport fra renseriet hjem til kunden. Derfor anbefaler vi ikke at plagg lagres i disse tette plastposene, da dette kan skape gule skjolder etter lengre oppbevaring, spesielt på lyse stoffer. Kondens kan også oppstå ved temperatursvingninger.

Alle plagg som ikke er helt i orden må merkes med en egen lapp som forteller hva mangelen er. For eksempel "flekken på armen lot seg ikke fjerne uten fare for å skade stoffet.". Dette står skrevet på våre flekkalapper. Det kan være lurt å notere for hånd hvor på plagget flekken sitter på denne lappen.

Utlevering
Nå er det viktig å være nøye, få gjerne kunden til å bekrefte at dette er det plagget hun eller han skal ha. Man skal være ekstra nøye om det er noen som henter klær for noen andre. Spør gjerne om telefonnumemr og slå opp kunden på datamaskinen for å være helt sikker. Ofte husker ikke kunder hva som er levert inn og har heller kanskje ikke med seg hentelapp. Da må du få navn og telefonnummer for å lete opp i systemet sånn at kunden får med seg riktig plagg. Er du i tvil gir du ikke fra deg tøyet til kunden. Dette er en sikkerhet for oss og kunden. Blir tøyet hentet uten lapp, noteres dette på lappen som vi beholder og kunden signerer.


Reklamasjoner

Det er viktig å ha en klar politikk når det gjelder reklamasjoner. De som arbeider ved disken eller mot kunder generelt, bør ha fullmakt til å avgjøre en reklamasjon som betinger omrens eller annen ny behandling uten diskusjon. Når det gjelder utbetaling av kontanter, bør en være noe mer restriktiv. Det er ofte slik at to eller flere hoder tenker bedre enn ett (stresset) hode. Og en situasjon som der og da ser helt håpløs ut, kan kanskje løse seg ved hjelp av litt tid. Uavhengig av firmaets politikk når det gjelder reklamasjoner har det vist seg at det uten unntak er lurt å la kunden få snakke ferdig før en selv sier noe.

Det beste vi kan gjøre er faktisk å høre på kunden med en positiv innstilling. Det kunden sier er faktisk det kunden tror er riktig. Hva vi tror er kanskje en annen sak men det kan komme senere. Når kunden er ferdig er det kanskje litt lettere å finne en løsning som begge kan bli fornøyd med. Ofte kan løsningen være en omrens, selvfølgelig uten kostnader for kunden, om resultatet ikke er som kunden har forventet. Er kunden ekstra vanskelig og krever erstatning, skal dette noteres på reklamasjonsskjema og leveres videre til reklamasjonsansvarlig.

Er tøyet skadet og skaden kan tenkes å ha oppstått hos oss vil det være naturlig å be om å få reparere plagget på vår bekostning. Er det sannsynlig at det ikke har oppstått hos oss, må vi forsøke å forklare kunden hvorfor vi mener det. Andre ganger er det helt umulig å avgjøre hvordan skaden har oppstått, da kan det være vanskelig å bli enige. Saken noteres da på skjema og sendes til reklamasjonsansvarlig.

Plagg som er blitt borte
Det hender at plagg forsvinner hos oss. Her kan det være mange forklaringer, men ingen er nok gode nok for kunden. Ofte blir plagget levert ut sammen med et annet plagg uten at vi er klar over det, og dessverre så komme disse altfor sjeldent tilbake til butikken. Det hender og at plagget allerede er levert ut, men det er ikke blitt notert i systemet. Tagger faller av og plagg blir hengende lenge før kunden kommer og etterspør plagget. Da kan det være at kunden har glemt hvordan plagget ser ut, og krever erstatning. Det kan også bli pakket feil plagg til feil kunde. En nøye gjennomgang av tøy som er produsert i samme periode kan kanskje avdekke feilen. Uansett hva grunnen er, så er det vi som har skyld og det skal alltid ordnes fra vår side. Vi har krav på å bruke tid på å finne plagget, men etter lengre tid, skal det betales erstatning til kunden.

Intranett innlogging
Velkommen, (First Name)!

Glemt passord? Vis passord
Logg inn
Intranett
Min profil Logg ut